Vågakallen 943 moh en koloss.

Jeg var så heldig å få være med Kirsten Evjen Bolle og hennes glade turvenner til denne fantastiske toppen. Stien bukter seg langs nordsiden av Djupfjorden og videre opp Durmålsdalen.

Da var de første høydemetrene tatt, men flere skal det bli.

Herfra går det litt opp og ned ,men vi kommer snart til skaret mellom Kvanndalstinden 818 moh og en fortopp  713 moh til Vågakallen.

Alle må ha litt påfyll av mat. Vi tok en pause på vei opp i det flotte været.

Endelig over siste skaret med utsikt rett på Vågakallen-massivet med toppen. Nå starter det som er spennende.

Luftige partier som er fine til fotoskryt.

Her er det kjente "Hustaket" som egentlig er en grei svatravers i tørt vær.  Litt  forsiktig var vi  alle sammen.

Her er "Hustaket" fra andre siden. I fuktig vær kan en gå ned og under "taket" eller bruke tau over svaet.

Stien snirkler seg mellom store steiner og trange pass.

Den som gikk sist måtte skyve oss andre.

I denne renna er det ganske fuktig med jord og grus. Greit å gå tett sammen  i tilfelle løse steiner som det også er en del  av.

Omsider kunne vi erobre toppen  med utsikt over hele Vestfjorden og Henningsvær.

På tur er det godt med stødige støttespillere.

Noen partier er mer luftig enn andre. 

Vi gikk samme vei tilbake over "Hustaket" og Tor gikk likegodt på mønet.

Ekte fjellgeiter har bestandig med seg leppestift som matcher klærne.

Etter 7 timer i godt selskap og en fantastisk tur var det bare å nyte det blikkstille havet.