Topptur og hjerteinfarkt

Endelig kommer det høytrykk i Nord. Vi pakket sekken og skiene. I Tromsø møtte vi Paal som jobber på Svalbard. Han syntes det var deilig med alt lyset.

Tidlig neste morgen dyttet vi oss inn i en liten " Lei et Vrak". Satte kursen til Dåvøya i Karlsøy kommune.

Vi ringte på et hus å lurte på om det var noen som hadde båt og tid til å bli med oss ut til Høgøya 219 moh.      

I Nord Norge er det ingen som sier Nei. Nils pakket kaffe og mat i en pose, så var vi klare.

 Etter ca 30 min var vi ved øya. Nå var det bare å finne korteste vei opp og ned, for vi ville gjerne ha med en topp til denne dagen.

Så bar det rett opp gjennom kratt og kjerr.

Blide og fornøyde stod vi ved varden etter 20 svette minutter.
På veien hadde vi jaget opp flere små flokker med rype.

 Yr. no sier det skal bli enda bedre vær i morgen.

Utsikt mot neste mål Helgøya som vil bli en fin skitur.

Rask retur til båten hvor en litt bleik Nils ventet. Han følte seg ikke helt frisk. Plutselig ble han veldig syk. Vi fikk satt han opp mot sekkene våre. Paal tok over rattet og Otto ringte 113.

Vi fikk virkelig kjenne på skrekken disse 30 min til land. Hyggelige snille Nils var stille hele veien selv om båten klasket hardt i hver bølge. Jeg bare håpet at vi ikke skulle få et hjertestans inni denne lille båten.

Da vi kom til kaia stod ambulansen på plass og flinke folk tok over. Jammen har de noe de som bor avsides i Norge. Fikk ordnet med båten og bilen til Nils før vi litt tamme satte oss i bilen og kjørte tilbake til Tromsø. Senere på kvelden ringte vi til sykehuset og alt hadde gått bra denne gangen. En spesiell dag ble det.