ROBÅT BLE TINGEN.

Etter en litt heftig start på øyjakten med et hjerteinfarkt, kjørte vi ut til Burøya. Helt ute på tuppen bor det folk. Her driver de også med rorbuer, men helst på sommeren.

Litt frem og tilbake, men nordlandsvennligheten seiret. Vi klarte å rote sammen noe mat før vi stupte i seng.

Så var vi klare for Burøynakken med svimlende 214 moh. En bitteliten robåt var det vi fant. Så ble det Paal som måtte ro oss over sundet. Inne på et lagerhus lå det en redningsring som i allefall ville holde meg flytende.

Omsider var vi på stranden på øya, men da måtte Otto ro tilbake til bilen for gutta hadde glemt skifeller............... 

En gang i tiden var det mye folk bosatt på øya, men så pakket de husene ned og flyttet til fastlandet. De husene som står igjen er det bare musene som bor i.

Etter 40 min skitur forbi reinsdyr, mus og oter stod vi på toppen. Kan ikke klage på været her i nord.

Det er ganske komisk å laste skiutstyr i små robåter. Karene på land trodde sikkert vi hadde drukket rødsprit. TJOHO .......